Stortest av makroobjektiver

Av:Torger Skurve

 

Dette er blir en noe uvanlig test av makroobjektiver. Det vanlige ville vært å ha sammenliget flere objektiver med forholdsvis lik brennvidde. I denne testen tar vi for oss 5 objektiver med ganske varierende brennvidde, men også info om de fleste alternative objektivene som mange vurderer. Så det kan bli interessant å se forskjellene på disse objektivene. Pga. veldig varierende brennvidder så begrenser vi en del testbilder som blir publisert her. Dette har med at det blir ganske feil å sammenligne samme motiv på to helt forskjellige brennvidder.

Test oversikt

Side 1: Introduksjon og i brukserfaring

Side 2: Bildekvalitet og eksempelbilder

Side 3: Konklusjon og sammenligninger opp mot andre makroobjektiver

 

Fra venstre:

Sigma AF 50mm f/2.8 EX DG Macro

 

Canon EF-S 60mm f/2.8 USM macro

 

Tamron AF 90mm f/2.8 macro (non di)

 

Canon EF 100 mm f/2.8 USM macro

 

Sigma AF 150mm f/2.8 EX APO DG HSM macro

 

 

Objektivene ble testet på et Canon Eos 50D

 

Macro objektiver test

 

 

Felles for alle objektivene her er at de har et forstørrelsesforhold på 1:1 (skikkelig makro) og de har en fast blender på 2.8. Ingen har muligheten til å zoome siden det er snakk om fast optikk. Noe alle skikkelig makroobjektiver er.

 

Alle objektivene fungerer på fullformat med unntak av Canon 60mm. Fra venstre så blir vekten på hvert objektiv: 320g,335g,405g, 600g og 895g

Spesifikasjoner og mer info finner du på hver enkelt side til objektivene.

Tamron 90mm macro objektiver di og non di

 

 

Vi har hatt 3 eksemplarer av Tamron 90mm objektiver. Et nytt av den nye typen (DI). Men det var med Nikon fatning. Denne testen ble utført på Canon kamera og vi hadde ikke den nye utgaven med Canon fatning tilgjengelig. Derfor brukte vi den eldre (non di) utgaven som vi anser som å være minst likegod.

 

Vi har også hatt to like eksemplarer av Sigma 50mm tilgjengelig.

Byggekvalitet

De fleste objektivene føles godt bygget. Tamron 90mm macro faller riktignok litt i skyggen av de andre med et noe billigere plast preg. Sigma 150mm føles i utgangspunktet et lite hakk bedre bygget grunnet overflate finish som ikke er plast aktig, men her er det lett å bli lurt av den tunge vekten.

 

Siden Sigma 150mm er større så er det også utstyrt med stativ feste på objektivet. Ringen er solid og er lett å ta av og på. Fordelen med denne er at kameraet og objektivet står mye mer stabilt på et stativ. Dette gjør det også er lettere når man har vinklet objektivet perfekt mot det man skal ta bilde av og skal låse stativ hodet. 90mm og 100mm objektivene har en noe større tendens til å vri seg litt nedover etter man har låst hodet.

Dette har selvsagt en sammenheng hvor godt (kule) hode man bruker på stativet. Men Sigma 150mm er generelt å foretrekke på dette området. Når det er sagt. Å bruke Sigma 150mm på stativ uten å bruke festet til objektivet er ikke å annbefale siden det er så stort og tungt, så det er ikke uten grunn at dette følger med.

 

Når vi først er i gang å nevne Sigma 150mm mye her. Eksemplarer var ikke nytt, og vår utgave som var brukt en del hadde begynt å flasse noe på det myke ytterlaget. Dette har andre brukere også erfart, så det kan ikke sies å være helt i toppklassen på det punktet.

 

Solblenderene til disse Sigma objektivene er solide. Tamron sin er i billig plast. Canon sine er bra, men de leveres ikke med solblendere.

Sigma 50mm har riktig nok den mest solide og minste solblenderen, men det er også noe spesiell. Objektivet bruker 52mm filter orginalt. Solblenderen må skrues inn der man vanligvis monterer et filter. For så å bruke et filter må man skru et 72mm filter i fronten av solblenderen. Praktisk ved bruk av polariseringsfilter. Irriterende ellers siden den ikke har hurtigkobling.

Solblenderen kan snues og legges fint ned på objektivet når den er i kameravesken, men den sitter ikke fast på noen måter.

 

Fokus

Macro objektiver test - med Solblender

 

Utstikkende front

Når man fokuserer så nært 1:1 forhold som mulig så går fronten på Sigma 50mm og Tamron 90mm ut. Dette er det 2 ulemper med. For det første så er det veldig upraktisk dersom det regner. Dette er ikke værtette objektiver, så om man får noen vanndråper på biten som stikker ut, for så å fokusere frem og tilbake så ender man lett opp med fuktighet inne i objektivet. Noe som i værste fall kan føre til fuktighet inne i objektivet, sopp, eller potensiell skade på elektronikk.

Det andre er at fronten på objektivet kommer unødvendig nært det man skal ta bilde av sammenlignet med de som har en bedre konstruksjon. Det gjør at man lettere får skygger eller kanskje skremmer vekk små insekter.

 

Fokus distanse oversikt

Alle objektivene med unntak av Sigma 50mm har oversikt over fokusdistanse fint og oversiktelig under et eget glass/plast deksel. Sigma 50mm har oversikt over nærgrensen på fokusringen. Det viser i tillegg forstørrelsesforholdet fra 1:5 og ned til 1:1 på delen som går ut. En annen løsning, med med god oversikt. Så her kan det ikke trekkes noe.

 

Autofokus hastighet og fokus bryter

 

Sigma 50mm og Tamron 90mm har ikke en rask stillegående fokusmotor som de andre objektivene med USM og HSM. Dette gjør for det første at de er bråkete, og med tanke på hele fronten som skal inn og ut så er de heller ikke så raske å fokusere. Begge disse objektivene har derfor fått en "limit bryter" i form av en fysisk lås.

På Sigma 50mm så vil det f.eks si at om man fokuserer på noe som er lengre enn 25cm unna og aktiverer fokus bryteren (limit) så vil objektivet bare kunne fokusere på ting som er fra 25cm til uendelig. Med andre ord, man kutter bort funksjonen for skikkelig makro for å få raskere fokusering. Alternativt så kan man aktivere bryteren når man står fokusert på et område under 24cm. Da vil objektivet kun klare å fokusere på ting som er fra 18.8cm til 24cm. Tamron har en tilsvarende funksjon.

En limit bryter er en enkel og billig måte å gjøre autofokus raskere. Men disse objektivene er likevel de treigeste.

 

Canon 100mm og Sigma 150mm har derimot fått en limit bryter som er noe mer sofistikert.

Sigma 150mm kan velge mellom 3 forskjellige hakk.

- "38-52cm"

- "52cm - uendelig"

- "Full" (hele fokus området).

 

Canon 100mm kan velge mellom 2 hakk. -"0.31cm til uendelig (full, hele fokusområdet)

-"0,48cm -uendelig"

Det dumme her at at objektivet ikke har muligheten til å låse autofokus på skikkelig makro. Si at du vet at du skal bruke autofokus, og du vet at du skal ta et skikkelig nærbilde av noe som er lite. Da setter du fokus på "0,31cm til uendelig" Om autofokus da bommer, må man ofte gå gjennom hele fokusområdet før det er tilbake og klart til å fokusere nært igjen. Med andre ord, det blir treigere enn nødvendig.

Canon 100mm har uansett en veldig kjapp USM motor, så det er ikke noe stort problem, men det kunne vært enda bedre.

 

Canon 60mm har ikke noe som helst limit funksjon. Men likevel så fokuserer det raskt.

 

Dersom objektivene blir brukt i dårlig lys og skal fokusere litt nært så har de en tendens til å kunne jage litt frem og tilbake, eller slite med å finne fokuspunktet. Dette gjelder for alle sammen og er ganske så normalt under visse forhold.

 

Sigma 50mm og Tamron 90mm har ikke muligheten til å overstyre autofokus ved å bare vri på fokusringen. Her må man manuelt bruke en spak for å gå over til manuell. Tamron 90mm har dette som en skyve løsning av fokusringen. Fordelen med den er at fokusringen ikke går rundt under autofokus. På Sigma 50mm så vil fokusringen gå rundt og man må til en viss grad passe på å ikke være borti denne.

 

Om autofokus hastighet skal rangeres så vil det bli følgende:

 

Første plass: Canon 60mm og 100mm

 

Andre plass: Sigma 150mm

(dette grunnet den større brennvidden, mer om det snart)

 

Tredjeplass: Sigma 50mm og Tamron 90mm

 

 

Macro objektiver test - brennvidde eksempel

Så langt ligger objektivene fra veggen når de er i stand til å få et bilde som dekker hele bildebrikken. De fokuserer da så nært som mulig.

 

Macro objektiver test - Brennvidde eksempel 2

Om vi ser på 50mm og 60mm objektivene så er avstanden der kameraet monteres ganske lik. Men 60mm Canon objektivet har en mye lengre avstand fra veggen siden fronten ikke går utover slik som Sigma 50mm objektivet. Det samme prinsippet vil også gjelde mellom Canon 100mm og Tamron 90mm som man kan se på tidligere bilder i denne testen.

 

Manuell fokus

Dess større brennvidde (høyere tall), dess lettere vil det være å viske ut bakgrunnen. For å ha god kontroll til å fokusere manuellt så må Sigma 150mm ha en fokusring som man må vri mer på for å ha kontroll på det mikroskopiske fokusområdet som det er mulig å få. Dette gjør at fokus vil være en del treigere enn Canon 100mm, dette til tross for at det har en rask fokusmotor. For å fokusere fra største nærgrense til uendelig må man altså vri mer på fokus ringen.

 

På Canon 60mm så er det av nevnte grunn ikke så mye å vri. Fokusringen føles god.

 

Man kan da spørre seg hvorfor Sigma 50mm har en fokusring som man må vri mer på. Hovedsaklig så er det for å gi bedre kontroll på fokusområdet. Det objektivet har mulighet til å bli brukt på fullformat. Fullformat kameraer kan gi enda mindre dybdeskarphet. Da er det fint å ha muligheten til å lettere finjustere fokus. Ellers så ligger det i forskjeller på fysisk oppbyggning.

 

På Tamron 90mm macro så har man også en del å skru på, dette har igjen en sammenheng mellom oppbygning av objektivet å gjøre. Det er uansett en fin ting når man fokuserer manuellt.

 

Side 2: Bildekvalitet og eksempelbilder

 

Copyright © 2010, objektivguide.com, all rights reserved.