Test av kit objektiv og rimelig tele mot 18-200 superzoomer

Av:Torger Skurve

Canon EF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS + Canon EF-S 55-250mm f/4-5.6 IS    VS   Canon EF-S 18-200mm f/3.5-5.6 IS   VS    Sigma AF 18-200mm f3.5-6.3 DC OS

 

Canon 18-55 IS vs 55-250 IS vs 18-200 IS VC

 

Livets harde valg, hva skal man kjøpe?

Mange begynner med et vanlig kitobjektiv med en brennvidde på 18-55mm. Typisk er at de fleste ønsker seg mer zoom. Da er det ofte 3 valg man står mellom. (Til tross for at mange heller burde vurdert et rimelig fast objektiv)

 

1. Kjøpe et telezoom objektiv som fortsetter sånn ca. der normalzoomen slutter. Som f.eks Canon 55-250 IS eller Nikon 50-200VR

2. Kjøpe et skikkelig alt i et objektiv, her er det ofte snakk om Canon 18-200 eller Nikon 18-200. Mange får da opp øynene for rimelige tredjeparts alternativer.

3. Man kan kjøpe et rimeligere 18-200. F.eks Sigma 18-200 OS som på papiret ser veldig likt ut som Canon sitt, men som er ca. 2500 billigere.

 

Spørsmålet blir da følgende. I praksis, hva blir forskjellen på disse løsningene? Dette skal vi ta en nærmere kikk på.

 

Forskjellene på papiret

 

Pris

Objektiv: Canon 55-250 IS Canon 18-200 IS Sigma 18-200 OS
Pris: 2699 5999 3499
Differanse fra 55-250 IS:

0

3300 800

Her har vi ca. priser som for tiden fint er oppnåelige på nettet. I den nederste ruten har vi tatt med differansen fra det rimeligste objektivet. Canon 18-2000 gir en merkostnad på 3300 sammenlignet med å kjøpe 55-250IS. Altså over dobbel pris. Sigma 18-200 DC koster derimot bare 800 mer.

 

Vekt

Objektiv: Canon 18-55 IS + 55-250 IS (200g + 390g) Canon 18-200 IS Sigma 18-200 OS
Vekt: 590 595g 610g
Differanse fra 55-250 IS:

0

5g 15g

Totalvekt er så lik som den kan bli.

 

 

Brennvidde

Her er det lett å se at løsningen med et ekstra telezoom objektiv som går til 250 gir 50mm mer. Vi kan få dette til å høres mye ut ved å si at det er 25% mer enn 200mm. Men bildeeksemplene taler for seg.

18mm brennvidde200mm brennvidde250mm brennvidde

 

Nærgrense

Objektiv: Canon 18-55 IS + 55-250 IS Canon 18-200 IS Sigma 18-200 OS
Nærgrense og forstørrelse: 25cm/0,34x og 110cm/0.34x 45cm/0.24x 45cm0,26x

 

(Grunnen til at Sigma 18-200 har har et litt høyere forstørrelsesforhold sammenlignet med Canon sitt har med at den effektive brennvidden på 200mm under nærfokusering er høyere. Kort fortalt og enkelt fortalt , når man fokuserer på ting som er nært, så blir brennvidden i praksis mindre. Denne effekten varierer fra objektiv til objektiv og er ikke fullt så stor på Sigma 18-200 som på Canon 18-200. Mer om dette i en kommende link. )

Nærgrenser superzoom og normalzoom tele

 

På den øverste bildestripen er bilder tatt med Canon 18-200 fra ca. 45cm unna, så nært som man kommer.

Andre stripe er tatt med 18-55 på ca. 25cm hold, så nært det kommer.

Siste bildestripe er tatt med 55-250 fra ca. 110cm hold, så nært det kommer.

 

Her ser vi lett at 18-55 har fordelen med nærgrensen på 18mm sammenlignet med superzoomen. På det andre bildet med 18-55 ser vi at det faktisk kommer nærmere på 55mm brennvidde sammenlignet med hva 18-200 klarer på 200mm. Dette kan vi også bekefte i spesifikasjonene ved å se på forstørrelsesforholdet som er litt høyere på 18-55.

 

Går vi videre og ser på 55-250 så kommer det nærmere enn 18-200 når bilder er tatt på største brennvidde (200/250). I teorien like nært som 18-55 om vi studerer forstørrelsesforholdet (her der det fotografen som ikke stod nært nok)

 

Basert på dette kan vi si at de to objektivene har fordelen med bedre macro egenskaper. Noe som er mye taket 18-55 IS kit objektivet.

 

Men så kommer den store ulempen! 55-250 har en nærgrense på hele 1,1 meter! Det vil si at viss du f.eks skal ta et nærbilde av av en unge på 60mm brennvidde og denne ungen er nærmere enn 1,1 meter så er det umulig å fokusere med 55-250. Dette er en ganske stor ulempe men noe som er helt vanlig for telezoomer.

 

Skal vi gi en konklusjon på nærgrensen så vinner løsningen med 2 objektiver på macro egenskaper, men ulempen med lang nærgrense når telezoomen er montert er så høy at for mange kan det være dårligere.

 

Største blender

En stor blender åpning, (lavest mulig) tall er målet her. Dette hjelper til å slippe inn mer lys som lettere kan føre til skarpere og bilder med mindre støy. Forskjellene som vi drar frem her er riktignok ganske så små, men det kan ha innvirkning.

 

Brennvidde med 18-55 IS OG 55-250 IS 18-23mm 24-39mm 40-46mm 47-55mm 55-74mm 75-96mm 97-153 154-250mm

Største blender

f 3.5 f4 4.5 f5.6 4 4.5 5 5.6
  

 

 

Brennvidde med Canon 18-200 IS 18-23mm 24-39mm 35-49mm 50-89mm 89-200mm

Største blender

3.5 f4 f4.5 f5 f5.6

 

 

 

Ved å sammenligne 18-55 + 55-250 IS opp mot Canon sitt 18-200 IS så er det mulig å se at 18-200 har et overtak i det lille området 47-54mm. I området 55-153mm har derimot 55-250 IS fordelen av å være mer lyssterk. Det er spesielt i teleområdet det er viktig å ha bedre lysstyrke så her er løsningen med 2 objektiver absolutt å foretrekke, selv om det ikke er snakk om veldig store forskjeller.

 

Bare ved å studere spesifikasjonene er det mulig å se at Sigma AF 18-200mm f3.5-6.3 DC OS er mindre lyssterk på toppen sammenlignet med Canon sitt 18-200. Men hvordan slår det ut på brennviddene?

Brennvidde med Sigma 18-200 OS 18-20mm 21-29mm 30-50mm 51-77mm 78-153 154-200mm

Største blender

3.5 f4 f4.5 f5 f5.6 f6.3

 

 

 

På visse brennvidder mellom 18-78 så er Canon forran, men det er så lite at det egentlig ikke er nevneverdig. Fra 78-200mm så er Sigma objektivet noe bak.

Forskjellen på f5.6 og f6.3 er et tredjedels f-stop. (Ett helt f-stop gir dobbelt så mye lys og dobbelt så kjapp lukkertid.) Noe som i seg selv er veldig lite å snakke om. Men så lenge det ikke er full sol så er det ikke uvanlig at maks blender åpning er brukt når man tar bilder i teleområdet. Det å ha et tredjedels blendertrinn vil alltid være en liten fordel.

 

Filter

For de som allerede har kjøpt et polariseringsfilter eller annet filter til kit objektivet så er god nyheten at dette også fungerer på den rimelige telezoomen. Canon 18-55 IS og 55-250 IS bruker samme 58mm filter. Nikon 18-55 VR og 55-200VR bruker 52mm filter.

 

Både 18-55 og 55-250 har en stor ulempe og det er roterende front. Bruker du f.eks et polariseringsfilter så vil den roterende fronten endre effekten av filteret avhengig av hvor man fokuserer. Dette problemet har ikke 18-200 objektivene.

De har riktignok en annen "ulempe" og det er at du må kjøpe et mye større og dyrere 72mm filter. Dette gjør at du enten må kjøpe nytt dersom du har et fra før, eller at du må spandere på deg et noe dyrere filter. Skal du f.eks kjøpe UV filter og polariseringsfilter så kan det lett bli noen hundrelapper ekstra i filter kostnader.

filter

 

Forskjellene i bruksopplevelse

 

Ett vs to objektiver

Det å bare gå med ett objektiv som dekker samme brennvidde som som to er en luksus. Det er veldig praktisk når man er på reise eller generelt når det skjer noe uventet der man plutselig trenger vidvinkel eller mye tele og står med feil objektiv på kameraet. At mange ønsker å kjøpe en alt i en zoom er absolutt forståelig. Stikkordet er ovelegen fleksibilitet med tanke på zoomområdet!

 

Vekt i praksis

Vekt messig så er det likt å gå å bære på de som vi såg tidligere, ca. 600g + kamera. . Fordelen med et objektiv er derimot at man ikke ikke må ha en veske, eller at man kan ha en liten og kampakt veske som er perfekt tilpasset kamera og objektiv.

Problemet med 2 objektiver er at det i de fleste tilfeller er mindre praktiske vesker for de sammenlignet med vesker for bare ett objektiv. 2 objektiver trenger alltid en veske. Å gå rundt med et 55-250 eller eventuelt Nikon 55-200 i lommen hverken praktisk eller gøy!

 

Noe som derimot er en fordel med 2 objektiver er muligheten til å reise lett. F.eks å kun ha med seg 18-55 som veier 200g sammenlignet med en stor sak frempå som veier 3 ganger så mye.

 

normalzoom telezoon superzoom

 

En annen ting er ergonomien. Om du har et speireflekskamera som regnes som lite og kompakt som f.eks Canon Eos 1000D/Eos 550D, eller Nikon D3000/D5000 så kan det lett føles veldig fremtungt å ha et 600g tungt objektiv montert på disse lette husene med et noe kompakt grep.

Ihvertfall når man zoomer litt. Da blir det veldig fremtungt så lenge man ikke holder kameraet med to hender. Har du en av de mindre kamerahusene så vil det være en fordel å gå i en fotobutikk og kjenne vekten og hvor fremtungt et slikt kamera blir med et så stort objektiv frempå. Et 55-250 IS er derimot null problem.

 

Autofokus

Her går seieren til kit objektiv og rimelig telezoom. Autofokus jobber mykt og behagelig. Om den er raskere enn de andre vanskelig å vurdere, men den er ihvertfall ikke treigere. Den føles mer uanstrengt når den jobber.

 

Fokusmotoren i Canon 18-200 "slår" pittelitt når den flytter på seg, men fokushastighet ser ut til å være på høyde med de andre Canon objektivene til tross for at objektivet har et stort zoom område.

 

Sigmaen gir også et inntrykk av å ha samme hurtighet. Men den er et slit å høre på. Her er det snakk om skikkelig høyfrekvent "summing og kvining" når den jobber sammenlignet med de andre.

 

Superzoom test

 

Manuell fokus

Å bruke manuell fokus på disse objektivene er ikke den beste opplevelsen. Her kommer 18-55 dårlig ut med en lite attraktiv ring som har lite motstand og som fysisk beveger seg frem og tilbake alt ettersom hvor man fokuserer. 55-250 er bedre, men den er på en måte knyttet til fokusmotoren så det høres ikke helt bra ut når man snur på den.

Canon 18-200 er bedre på begge disse områdene, men den har tilnærmet null motstand så den er heller ikke så god å bruke, ringen er nokså liten.

Sigma 18-200 har den største ringen, den beste motstanden og det er eneste objektiv med oversikt over distansen man fokuserer på.

 

Superzoon bildestabilisator

At Sigmaen var best på manuell fokus skulle man faktisk tro var gjort med hensikt. Etter å ha brukt manuell fokus en del ganger så ville ikke testeksemplaret gå tilbake til autofokus. Det vil si, knappen gikk fysisk bort men objektivet oppførte seg som det stod på manuell. Dette ordnet seg mirakuløst etter noen kamerabytte og en del fikling med AF (og OS) knappen. Så skjedde det engang til for så å ordne seg. Etter det har jeg ikke prøvd manuell fokus i redsel for at autofokus ikke skulle komme mirakuløst tilbake.

 

Bildestabilisator

Bildestabilisator inntrykket på Sigma er kort fortalt negativt. Ikke fordi den gjør en dårlig jobb med å stabilisere bildet, men fordi den til tider lager en høyfrekvent suselyd og støyer når den er i bruk. På de 3 Canon objektivene i denne testen må alle 3 regnes for å være å være støyfrie. Å gå fra Canon sitt 18-55 IS til Sigma 18-200 blir som å nyte stilhet og fuglekvitter i naturen for så å gå i storbyen og prøve å nyte støyen der. Dette har med totalinntrykket av en bråkete bildestabilisator og en bråkete autofokus på Sigmaen.

 

Alle objektivene i denne testen har autodektektering av panorering. Tar du bilder av sport, fugler, bilder og slikt som er i fart og har planer om å ta bilder med en treigere lukkertid for å gi en fin panorering effekt så er dette en nytting egenskap.

 

Setter du kamera på stativ så skal det heller ikke være nødvendig å slå av stabilisatoren på Canon objektivene i denne testen. På Sigma 18-200 så bør man slå av denne.

 

Byggekvalitet

Opplevd kvalitet på objektivene er fra lav til middels. Canon 18-55 IS har lav opplevd kvalitet. 55-250IS føles et lite hakk bedre takket være marginalt bedre zoomring, en fokusring som ikke flytter seg, og høyere vekt. Canon 18-200 IS føles bedre bygget, men dette har nok igjen en viss sammenheng med vekten. Det har riktinok metalltilkobling /fatning til kamerahuset.

Denne er i kraftig plast på de andre Canon objektivene.

Sigma 18-200 har også tilkobling i metall. Det har også en mer gummilignende kledning som av mange vil bli sett på som som et lite hakk bedre.

 

På enkelte zoom objektiver er det slik at når man tar bilde av noe som er rett ned og så glir fronten på objektivet ut slik at man ender opp med maks zoom. Samme effekt når man ser opp og har kameraet på full zoom.

Effekten kalles for "zoom-creep" (zoomen kryper frem og tilbake av seg selv). Denne er ikke nevneverdig tilstede på noen av disse objektivene. For å unngå effekten så er de noe tyngre når man zoomer forbi 80mm. Her virker det som Canon har tatt det litt for langt, eller måttet gå litt lengre på motstanden. Zoomer man sakte fra 18-200mm så går det plutselig veldig raskt fra 100-200 siden dette området er mye lettere på zoomringen. Dette er riktignok småplukk.

 

Ellers så har begge 18-200 objektivene en knapp som kan låse zoomen på 18mm.

 

 

Bildekvalitet

Å ha et stort zoomområde i et objektiv gjør at man må inngå en del komprosmisser på de fleste punkter. En av disse er forvrengning.

 

Forvrengning

18-200 superzoom forvrengning

Legg merke til hvordan terassen buer inn på midten. Eksempelbilde er tatt på 50mm brennvidde med Sigma 18-200. I området rundt 50mm så buer begge disse objektivene veldig mye innover. Denne effekten er synlig helt til 200mm men da er den ikke fullt så fremtredende som ved 50mm og brennviddene rundt det området.

Superzoom forvrengning

Eksempelbilde tatt med Canon 18-200 på 18mm. I området rundt 18mm så buer begge superzoomene mye utover. (blender f3,5)

 

Begge superzoom objektivene er veldig like på dette område. Dersom man ikke tar bilder av arkitektur, vegger, terasser og slike ting så er dette ofte lite merkbart for en utrent øye. Men effekten er der absolutt og er ikke med på å gjøre bildene bedre.

 

I 18-35 området er ikke Canon sitt kit objektiv noe bedre enn superzoomene. Men i området 35-55 er den ganske bra. Canon 55-250mm er derimot noe bedre enn superzoom objektivene jevnt over. Spesielt fra 55-100mm.

 

Totalt sett så er en løsning med 2 objektiver mye bedre her. Men i to så rimelige zoom objektiver så er dette likevel en effekt som til tider kan være ganske synlig.

 

Vignettering

Alle objektiver har lystap i kantene som gjør at hjørnene blir mørkere. Dette er veldig synlig dersom man bruker full blenderåpning (noe man ofte gjør på disse objektivene) og spesielt på 18mm brennvidde.

Canon 18-55 vignettering forvrengning

Flotte og lyse kanter på Canon 18-55mm har sammenlignet med Sigma 18-200. 18mm brennvidde f3.5

Sigma 18-200 vignettering forvrengning

Sigma 18-200 vignettering eksempel. 18mm, f3,5. Dette bildet kan også sammenlignes med Canon sitt ovenfor. Bildet representer det værste man få til på vignettering på dette objektivet.

 

Canon 18-55 RAW vignettering

Samme bilde som ovenfor. Canon 18-55 @18mm, f3,5. RAW fil fremkalt i Photoshop.

Dersom filen hadde blitt fremkalt gjennom Canon sin RAW converter så hadde den vært ferdig korrigert.

 

(Testinfo: Med disse 4 objektivene har vi 124 bilder av bare denne veggen for å sammengline forvrengning og vignettering på forskjellige brennvidder og forskjellige blenderverdier! Flotte kvalitetsbilder er viktig!)

Periferibelysningskorreksjon

Periferibelysningskorreksjon korrigerer for vignettering/ lystap i kantene på de mest brukte Canon objektivene. Spesielt EF-S objektiver

 

Faktum her er at Canon "jukser". Nyere kameraer som Eos 500D, 550D, 50D, 7D kjenner igjen objektivet og ordner opp i denne feilen. Det gjør ikke objektivet bedre. Likevel, minst 98,5% av brukerene som har disse objektivene på disse kamerahusene tar bilder i JPEG. Så lenge resultatet blir flott så er det absolutt et pluss.

 

Har du derimot et eldre kamera, eller tar bilder i RAW så er løsningen med 2 objektiver i dette tilfellet marginalt bedre.

 

Sammenligner vi Canon sin superzoom mot Sigma sin så kommer Sigma noe bedre ut ut på de ukorrigerte filene.

 

Ser vi derimot på JPEG filer på nyere kamarahus så finnes det ikke tvil om at resultatene fra Canon objektivene blir totalt overlegne.

 

Skarphet og kromatisk abberasjon

Skarphet er det mest brukt argumentet for å sammenligne objektiver, det er også en av de viktigste. Det skal vi se nærmere på her. Samtidig så tar vi med litt om kromatisk abberasjon. Rimelige objektiver har ofte mye av dette og det kan i mange tilfeller være med på å ødelegge bilder som ellers kunne sett bra ut.

Alle testbilder er tatt med stativ, fjernutløser eller selvutløser kombinert med speillås.

 

Tre oversikt

Testmotiv: 18mm, eksempelbilder tatt på f3.5, utsnitt fra sentrum

Canon 18-55 tre utsnitt

Canon 18-55. Ok skarphet, mye kromatisk abberasjon rundt greiner

Canon 18-200 sentrum

Canon 18-200. Hakket bedre skarphet og lite kromatisk abberasjon

Sigma 18-200 tre

Sigma 18-200. Veldig dårlig skarphet. Minimalt med kromatisk abberasjon.

 

Tre oversikt

Testmotiv: 18mm, eksempelbilder tatt på f3.5, lett utsnitt venstre øvre hjørne. Samme som ovenfor.

Canon 18-55 tre kant

Canon 18-55. Noe dårligere kantskarphet

Canon 18-200

Canon 18-200 - Ok kantskarphet, best resultat

Sigma 18-200 tre kant

Sigma 18-200. Noe dårlig kantskarphet. Vignettering

 

 

 

tre 35mm objektiv test

35mm brennvidde, oversiktsbilde, utsnitt fra sentrum område

18-55 tre sentrum f8

Canon 18-55, lett utsnitt f8

Canon 18-200 sentrum utsnitt tre

Canon 18-200, lett utsnitt f8

Sigma 18-200

Sigma 18-200 lett utsnitt f8

I dette tilfellet så yter alle ganske likt nedblendet til f8. Alle har litt tendenser til kromatisk abberasjon.

 

Oversikt

 

Nedenfor kommer et ganske kraftig utsnitt av dette bildet. Nok en gang kommer Sigma 18-200 veldig dårlig ut på skarphet som vi ser av den nedereste stripen. Canon 18-200 er i midten. Canon 18-55 er på toppen med et noe overeksponert bilde. Noe det hadde litt tendenser til på den brennvidden sammenlignet med de andre.

 

55mm brennvidde, f5.6

 

Superszoom og normalzoom Disse tendensene går også igjen i hjørnene . Bare at alle har noe lavere skarphet der.Her skulle man tro Canon 18-200 var i prisklassen som var 10 ganger høyere enn Sigma sitt. Det er også marginalt bedre enn kit objektivet 18-55 på mange av disse bildene.

 

 

 

 

 

Superzoom testbilde oversikt

Fjellside, 135mm. Første serie er på blender f5.6, andre serie er på f11.

Utsnitt noe til venstre fra sentrum.

 

Fjellside oversikt

Betydelig bedre kontrast og skarphet på 55-250IS. Sigma 18-200 er som vanlig alltid dårligst på full blender åpning. Derfor er vi grei og tar en serie på f11 også. Samme rekkefølge nedenfor.

 

I dette tilfellet så stiller de ganske likt. Men å bruke en av disse objektivene håndholdt på f11 skjer ytterst sjeldent! Da har man som ofte en så lav lukkertid at bildet kan bli uskarpt. Eller man sliter med støy pga. høy ISO verdi.

 

Superzoom Canon 18-200 og Sigma 18-200

Superzoom oversikt

Til venstre er kraftige utsnitt av dette bildet tatt på 200mm brennvidde. Begge er på full blenderåpning. F5.6/6.3 for Sigma.

Resultatet fra Sigmaen er til å få marrerit av!

 

Her avslutter vi med to bilder av 55-250. Samme utsnitt, men forskjellig brennvidde.

Det vil si at eksempelbilde tatt på 250mm ikke er beskjært så mye.

Dette illustrerer likevel at 250mm har en del bedre skarphet sammenlignet med bilder tatt på 200mm som er beskjært.

Men at det også lider av mer kromatisk abberasjon. Noe vi ser på de blå/lille effektene rundt forskjellige greiner.

 

Forskjellen på skarphet mellom 55-250 og 18-200 er minimal på 200mm brennvidde.

 

 

 

 

Bokeh

Bokeh superzoom

På dette feltet er det ikke noe nevneverdig som skiller de forskjellige objektivene.

Alle leverer ganske fin bokeh på full blenderåpning og helt greit resultat nedblendet.

 

Eksempelbilde er tatt fra Canon 18-200 på 135mm og f5,6

 

Motlys

Motlys 18-55 is test

Canon 18-55 IS

Motlys 55-250 is

Canon 55-250 IS

Motlys canon 18-200 IS

Canon 18-200 IS

Motlys Sigma 18-200 test

Sigma 18-200 OS

 

Her ble det gjort en enkel test der objektivene ble byttet frem og tilbake på kamerat for å ta bilder i motlys på forskjellige brennvidder og blenderverdier. Forskjellene var totalt sett små. Men løsningen med kit objektiv og 18-55 kom faktisk litt dårligere ut en superzoomene. Disse hadde begge tendenser til å lage større og mer ødeleggende grønne rundinger. Sigma 18-200 var generelt bra, men hadde som oftest tofarget flare. Canon 18-200 kom her best ut.

 

 

Konklusjon

Å kjøpe et Sigma 18-200 DC OS er det dummeste du kan gjøre! Den optiske kvaliteten er generelt ekstrem lav dersom objektivet blir brukt på full blender åpning, noe man ofte gjør på telesiden. Dette på grunnlag av helt forferdelig skarphet.

Autofokus er irriterende, og bildestabilisatoren bråker mye mer enn de andre. Her er det bare til å si det enkle, styr unna!

 

Canon 18-200 har blant annet en vanlig svakhet som superzoomer har, forvrengning. Men når man ser på bildeeksemplene tatt med dette i vanlig storskjerm så gjør det faktisk en imponerende jobb! (Med tanke på at det er et superzooom objektiv.) I mange tilfeller så er det forran 18-55 og 55-250 på skarphet og kromatisk abberasjon. Forskjellene er riktignok små, men de er der. Noe jeg ikke hadde trodd på forhånd.

Her er det riktinok en pris å betale. Sammenlignet med å kjøpe et 55-250 IS må man ut med røflig 3300,- ekstra. Dette er penger som f.eks kan gå til et EF 50mm f1.8 og en blits, eller som kan brukes til fotokurs og lignende. Eller som man rett og slett ikke trenger å bruke!

 

For noen brukere så vil det også være uaktuelt å sette et så tungt objektiv som 18-200 frempå et lite kamera. Dette bør som nevnt prøves i praksis før man eventuelt går til innkjøp.

 

Man kan si at ved å bare kjøpe et rimelig telezoom objektiv som 55-250 så får man mye mer for pengene. Man får også litt mer rekkevidde på telesiden . Hva som blir best for deg må du nesten prøve å vurdere selv basert på info ovenfor.

 

Personlig hadde jeg tatt løsningen med 2 objektiver på et lite kamera for å ha en liten, lett, rimelig og kompakt løsning.

På et større kamera som Eos 50D og Eos 7D så hadde jeg uten tvil tatt 18-200 dersom jeg var ute etter et superzoom objektiv og pris ikke var et tema.

 

Ekstra info om superzoom og alternative objektiver


(Her blir det oppdatert med bilder, linker og bedre info!)

 

Å kjøpe et superzoom objektiv uten bildestabilisator vil jeg ikke anbefale så lenge du ikke er glad i å bruke stativ.

 

Skal du kjøpe superzoom, gå for det beste! Nikon har nå endt opp med 2 gode varianter, Canon har ett.

 

Så kan man spørre seg selv. Er alle de andre superzoomene like dårlige som Sigma 18-200 DC OS? Nei, det er et objektiv som skiller seg litt ekstra ut for å være dårlig.

Den billigere, fysisk mindre og lettere utgaven uten OS er faktisk bedre optisk f.eks, uten at den kan anbefales. Sigma har også kommet med en nyere utgave. 18-250 med OS. Denne begynner riktinok å nærme seg prisen som Canon og Nikon sine orginale 18-200, så da er det i utgangspunket like greit å gå for orginal med tanke på at de er bedre på flere punkter.

 

Tamron har også flere 18-200mm+. Et veldig godt alternativ her er 18-270 med 15x zoom. Det eneste gode alternativet til Canon og Nikon sine. Med tanke på den ekstra zoomen og en pris som er noe under Canon og Nikon sine så det likevel et fullverdig alternativ på bildekvalitet. Dette til tross for at det ikker er fullt så skarpt mellom 200-270mm.

 

Å kjøpe superzoom hander mye om kompromisser med bildekvalitet. Her vil man dermed ønske seg et objektiv med best mulig kvalitet og lysstyrke. Alternativene til Canon og Nikon sin orginal optikk er hakket mindre lyssterke på telesiden, noe som ikke er er ønskelig. De har også en fokusmotor og bildestabilisator som i de fleste tilfeller er noe simplere.

 

Til slutt, å ha et superzoom objektiv handler om muligheten til å ta et bilde i en hvilken som helst situasjon. Det å treffe et blinkskudd. Der er det ingen andre objektiver som kommer bedre ut!

 

Bildeeksempel nedenfor er tatt med Nikon D90 og Nikon 18-200 VR.

Nikon D90 18-200 BMW Torger Skurve

 

Copyright © 2010, objektivguide.com, all rights reserved.